Studiets fokus er rettet mot kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper i helse og sosialsektoren. Denne hjelperelasjonen vil i stor grad bli utøvd direkte i ansiktsnære og krevende samhandlinger med pasienter, klienter og pårørende. Nærheten og kravene i slike relasjoner vil variere fra type situasjon og sykdom, lidelse og krise, som på ulike måter medfører sårbarhet og griper dypt inn i menneskers liv. Både innen somatisk og psykisk helse- og sosialfaglig arbeid vil virksomheten foregå direkte med pasienten, grupper av pasienter og med familie og sosialt nettverk. Virksomhet som dreier seg om kun forvaltning- og saksbehandlingsarbeid vil derimot falle utenfor.

Fokuset i studiet, den kliniske hjelperelasjonen vil i løpet av studiet vektlegges utfra ulike perspektiv og nivå. De to valgfrie modulene i studiets første år (2 år på deltid) retter seg mot pasienter/brukere med ulike lidelser og helseproblemer forårsaket av henholdsvis aldring og psykiske lidelser. Det sentrale tema i den valgfrie modulen vil være å utvikle klinisk relasjonskompetanse i møte med brukere med helse- og funksjonsproblemer som har sammenheng med aldring eller psykisk lidelse.

I studiets andre år (2 år på deltid) skjer en videre fordypning på et generelt og overordnet teoretisk nivå, såvel som metodisk og praktisk. Dette gjøres ved å belyse ulike dimensjoner i hjelperelasjonen; pasient- og brukerperspektivet, omsorgsperspektivet og det terapeutiske perspektivet.

Ansatte i helse- og sosialsektoren med relevant høgskoleutdanning, jfr. krav om forkunnskaper nedenfor.

Det kreves relevant bachelorgrad i helse- og/eller sosialfag eller tilsvarende. I tillegg kreves minimum 1 års klinisk praksis etter gjennomført bachelorgrad.

Søkere som tidligere har gjennomført videreutdanning i aldring og eldreomsorg eller i psykisk helsearbeid, eller har annen klinisk videreutdanning som kan godkjennes i henhold til opptaksbestemmelsene, kan søke opptak til mastergradens 2. studieår. Disse vil måtte gjennomgå et forkurs eller dokumetere tilstrekkelige kunnskaper i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Hensikten med studiet er å gi fordypning i ulik og relevant forskningsbasert kunnskap om forskningsdesign og metoder relatert til kliniske hjelperelasjoner, slik at studenten:

• utøver hjelperollen, i nære relasjoner med mennesker som på grunn av sykdom, lidelse, livskrise eller høy alder er i en sårbar situasjon, basert på systematiske analyser av dynamiske og kontekstuelle faktorer hos pasient/klient og dennes nettverk
• utforsker komplekse og sammensatte problemstillinger i det kliniske hjelpearbeidet, også i relasjon til muligheter og begrensninger som ligger i rammene for relasjonen
• anvender kliniske tilnærmingsformer og metoder for personlig, relasjonell og kontekstuell kunnskapsoppbygging
• bidrar til fagutvikling i det kliniske felt ved å igangsette og styrke endringsprosesser
• viser metodekunnskap og ferdigheter i å utvikle og delta i forskningsprosjekt
• anvender kritiske ferdigheter i vurdering av klinisk forskning og praksis
• bidrar til systematisk kunnskapsutvikling i klinisk praksis

Studiet kan videre kvalifisere for doktorgradsarbeid innen klinisk helse og sosialfaglig arbeid.

Studiet er organisert som et toårig studieprogram over 4 år på deltid hvor en videreutdanning utgjør det første studieåret. De videreutdanningene Høgskolen i Molde gir tilbud om, og som inngår i dette programmet, er videreutdanning i aldring og eldreomsorg, videreutdanning i psykisk helsearbeid og videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Disse er i dag organisert som deltidsstudier over 2 år. Disse utdanningene vil utgjøre valgfrie moduler hver på 60 studiepoeng. Andre kliniske videreutdanninger i helse og sosialfag kan godkjennes som 1. år i mastergradsstudiet, evt med tilleggskrav.

Det andre året i mastergradsprogrammet inneholder 3 moduler, henholdsvis vitenskapsteori og metode, kliniske hjelperelasjoner og mastergradsoppgaven.

Arbeidsformer i studiet
Arbeidsformene i studiet vil være basert på både teoretisk framstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne praksiserfaringer. Undervisningsmetodene vil omfatte forelesninger, seminargrupper, refleksjonsgrupper og ulike former for rollespill. I tillegg vil studentene få individuelt baserte innleveringsoppgaver hvor stoffet skal relateres til problemstillinger i fordypningsoppgave/mastergradsoppgave og gi ferdighetstrening i vitenskapelig skriving og metodebruk. Studentene vil få veiledning både individuelt og i gruppe.

Studieplan