Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie.

En sykepleier har kompetanse til å delta i helsefremmende og forebyggende helsearbeid, og til å ta ansvar for behandling og pleie av personer som har blitt utsatt for sykdom eller helsesvikt. Arbeidet kan rettes individuelt mot den det gjelder, mot en gruppe eller mot samfunnet som helhet. Sykepleierens funksjonsområde omfatter også kunnskap og kompetanse til å sikre hensiktsmessig ledelse og organisering av virksomhetene og delta i utviklingen både av faget og av helse- og omsorgstjenesten.

Etterspørselen etter sykepleiere er økende. Det er behov for sykepleiere i helsefremmende og forebyggende helsearbeidet, på sykehus, i kommunehelsetjenesten, i privat virksomhet, offshore og i bistandsarbeid.

Generell studiekompetanse.
Søkere som er 25 år eller eldre kan søke opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering.

Politiattest
Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler krever at søkere til sykepleierutdanningen må fremlegg politiattest. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder og skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller domfelt av straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Søkere som ikke framlegger politiattest har ikke rett til å gå ut i praksisstudie og vil dermed ikke få fullført utdanningen.

Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell (Lov om helsepersonell 2.juli 1999, nr.64).

Studiets mål og innhold er regulert av Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008, hjemmel i §3-2(2), i lov av 1. april nr 15 2005 om universiteter og høgskoler (rammeplan). Høgskolen har utarbeidet en fagplan som konkretiserer hvordan høgskolen har organisert og tilrettelagt for at studentene skal nå målene rammeplanen har fastsatt.
Rammeplanen bruker begrepene handlingskompetanse og handlingsberedskap for å beskrive de mål studenten skal ha oppnådd ved bestått Bachelor i sykepleie. Begrepene samsvarer med begrepet læringsutbytte som benyttes av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbytte defineres som de kunnskaper og ferdigheter en kandidat forventes å inneha ved avsluttet program eller emne og skal framkomme av emnebeskrivelsene.
Rammeplanen består av en felles innholdsdel som utgjør 30 studiepoeng og som er lik for helse- og sosialfaglige udanninger, og en utdanningsspesifikk del som utgjør 150 studiepoeng.

Felles innholdsdel:
Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på felles verdigrunnlag. Hensikten med en felles innholdsdel er å bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten.
Etter fullført fellesdel skal studentene:
- ha utviklet et helhetlig syn på mennesket, og evne til å vise respekt for menneskets integritet
og rett til medbestemmelse
- ha utviklet evne til å stille spørsmål som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger
- kunne samarbeide tverrfaglig innen helse- og sosialsektoren og i tråd med intensjonene i relevante lover

Utdanningsspesifikk del:
Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar.
Etter fullført utdanningsspesifikk skal studenten:
- være kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor
institusjon
- kunne ta ansvar for kontinuerlig pleie, omsorg og behandling av den syke ut fra hvordan det
erfares å være syk, og ha kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og
prognose
- ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid
- kunne undervise og veilede pasienter og pårørende
- delta i forskning og fagutvikling
- kvalitetssikre, organisere og lede helsetjenesten
- ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen
- ha utviklet en yrkesetisk holdning
- ha flerkulturell forståelse av helse og sykdom

Skikkethetsvurdering
Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler i 4-10 sjette ledd. Forskriften trer i kraft 1. august 2006 og gjelder for studenter som begynte på sykepleierutdanningen fra og med 1. august 2006 (skikkethetsvurdering).

Studenter med Bachelorgrad i sykepleie vil være kvalifisert til å søke opptak på en rekke videreutdanninger og masterstudier ved ulike høgskoler og universitet.
Høgskolen i Molde, avdeling for helse- og sosialfag, tilbyr videreutdanning/masterstudier i Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, Eldre og aldring, Psykisk helsearbeid og Psykososialt arbeid med barn og unge.

Samfunnsfag tilbyr videreutdanning i Ledelse i helse- og sosialtjenesten og Masterstudie i samfunnsendring, organisasjon og ledelse.

Andre aktuelle videreutdanninger ved andre høgskoler er anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, kreftsykepleie, operasjonssykepleie, helsesøster og jordmor, administrasjon og ledelse.

Det legges til rette for at studentene kan delta i internasjonal studentutveksling. Dette skjer hovedsakelig i 5. semester.
Høgskolen i Molde har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Esbjerg (Danmark), Valencia (Spania), James Cook (Australia) og Augsburg (USA).

Studiet omfatter totalt 180 studiepoeng fordelt på fire hovedemner og som inkluderer praksisstudier.

Oversikt over hovedemnene:

• Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag - inkludert praksisstudier: 33 stp
• Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget - inkludert praksisstudier: 72 stp
• Medisinske og naturvitenskapelige emner - inkludert praksisstudier: 45stp
• Samfunnsvitenskapelige emner - inkludert praksisstudier: 30 stp

Dette er nærmere beskrevet i fagplanen.

Praksisstudier:
Praksis utgjør totalt 90 studiepoeng, det tilsvarer 60 ukers studieinnsatstid. 75studiepoeng (50 uker) er i samarbeid med pasienter og pårørende og knyttes til ulike sykdomstilstander og pasientsituasjoner. De resterende15 studiepoeng (10 uker) knyttes til ferdighetstrening, forberedelse til praksis og refleksjon over praksisstudiene. Praksisstudiene er tilrettelagt og veiledet av lærer og sykepleier, og foregår både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hver praksisperiode har definerte mål og arbeidskrav som studentene må dokumentere at de har oppfylt for å få praksisperioden vurdert til bestått.

Organisering og arbeidsmåter:
Studiet legger vekt på læringsaktiviteter som fremmer studentdeltakelse. Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, prosjektorganisert undervisning, gruppearbeid, veiledning i grupper, litteraturstudier, diskusjoner, fordypningsoppgaver, ferdighetstrening på intern øvelsespost og praksisstudier, med mer.

Arbeidskrav:
Det er obligatorisk studiedeltakelse til ulike studiekrav og seminarer og til alle praksisstudier.
Underveis i studiet stilles det krav om at deler av studiet skal være bestått før studentene kan starte i en ny praksisstudie eller meldes opp til eksamen.
Dette er nærmere beskrevet i fagplanen.

Vurderingsform:
Det gis kontinuerlig tilbakemelding og vurdering gjennom hele studiet. Det skjer gjennom ulike studiekrav og oppgaver, vurdering og tester i forbindelse med praksisstudier og gjennom eksamener. De ulike vurderingsordningene er beskrevet i fagplanen.

Undervisningsspråk:
Norsk

Litteratur:
Pensum er gjenstand for vurdering og revidering foran hvert opptak og semester. Pensumlitteratur finnes i utdanningens studieårsplaner.

Studieplan

Mer info : Se fagplan http://www.himolde.no/db/28/3451.pdf