Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).
Rammeplanen omfatter en del som er felles for flere helse- og sosialfagutdanninger og en del som er spesifikk for vernepleierutdanningen. Rammeplanens felles innholdsdel utgjør 30 studiepoeng, og felles innholdsdel skal bidra til at studentene

• tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse innen en felles referanseramme for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten
• utvikler et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse
• oppøver evne til å stille spørsmål som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
• styrker evnene til tverrfaglig samarbeid

I rammeplanens spesifikke del for vernepleierutdanningen, som utgjør 150 studiepoeng, beskrives formålet med vernepleierutdanningen slik:
”Formålet med vernepleierutdanninga er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester” (Kap. 3.1: s. 4).

Se Rammeplan og Fagplan for Bachelor i Vernepleie

Søkere med bakgrunn fra videregående skole eller med realkompetanse.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Politiattest ved opptak
Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler krever at søkere til vernepleierutdanningen må fremlegg politiattest. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder og skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller domfelt av straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Søkere som ikke framlegger politiattest har ikke rett til å gå ut i praksisstudie og vil dermed ikke få fullført utdanningen.

Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier. Vernepleiere er autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven § 48 (Lov om helsepersonell 2. juli 1999, nr. 64).
De fleste vernepleiere arbeider som miljøterapeuter i kommunale helse- og sosialtjenester.
Utfordringer knyttet til arbeid med mennesker med utviklingshemming står fortsatt sentralt i utdanningen, men vernepleiere er også kvalifisert til å jobbe for eksempel innen eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rusomsorg, barnevern, ulike arbeidsmarkedstiltak, asylmottak. En økende andel vernepleiere jobber i barnehage- og skolesektoren. En del vernepleiere har administrative jobber som saksbehandler, koordinator, boveileder m.m.

En kandidat med fullført bachelorutdanning i vernepleie skal etter endt utdanning ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet og sette brukermedvirkning i fokus.
Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier.

Etter fullført bachelor i vernepleie skal studenten:

• møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd, uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning

• kunne kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og i nærmiljøet ellers

• kunne ivareta brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper

• ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelse

• kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser

• identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere og kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring

• kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering

• kunne gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det

• veilede brukere og pårørende og ha kunnskap om kollegaveiledning

• kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk, og som ivaretar brukernes behov og rettigheter

• kunne kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne

• ha utviklet endringskompetanse og kunne anvende metoder for endring av ulike rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper

• kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid

• kunne vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og fungere som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet lokalt og på overordnet politisk plan

• kunne forebygge og håndtere konflikter av ulik art

• vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte

Studiet er i rammeplanens spesielle del fordelt på fire hovedemner:

Hovedemne 1 - Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner:
Studenten skal etter endt utdanning

• ha kunnskaper om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser påvirker brukeres livssituasjon

• ha utviklet forståelse for hvordan forvaltningen og vårt politiske beslutningssystem fungerer og hvilke rammebetingelser disse gir for vernepleieres faglige arbeid

Hovedemne 2 - Psykologiske og pedagogiske emner:
Studenten skal etter endt utdanning

• ha tilegnet seg kunnskaper om normalutvikling i et livsløpsperspektiv og hvordan ulike typer funksjonshemminger påvirker denne utviklingen

• kunne tilrettelegge for læring og utvikling og ha forståelse for hvordan individ og samfunn gjensidig påvirker hverandre

Hovedemne 3 - Helsefaglige emner:
Studenten skal etter endt utdanning

• ha kunnskaper om kroppens oppbygging, utvikling og funksjon i et livsløpsperspektiv
• forstå hvordan faktorer i omgivelsene påvirker mennesket både fysisk, psykisk og sosialt.
• ha både kunnskaper om og ferdigheter i pleie- og omsorgsarbeid og psykisk helsearbeid
• kunne medikamentregning og medikamenthåndtering

Hovedemne 4 - Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid:
Studenten skal etter endt utdanning

• ha utviklet evne til å gi omsorg, veiledning og tjenester ut fra brukeres behov, med sikte på økt livskvalitet og velferd
• kunne begrunne handlingsvalg slik at de kan utføre godt metodisk arbeid på individ- og samfunnsnivå
• kunne utarbeide og delta i gjennomføring av individuelle planer sammen med bruker og andre yrkesgrupper

Aktuelle videreutdanninger for vernepleiere er bl.a. habilitering/rehabilitering, målretta miljøarbeid, normalisering og sosial integrasjon, veiledning, rusomsorg, eldreomsorg, sexologi, psykisk helsearbeid og administrasjon og ledelse. Studiet kan også gi grunnlag for å søke opptak på mastergradsstudier.

Høgskolen i Molde har samarbeidsavtaler med utenlandske lærersteder gjennom utdanningsprogram både i Norden, Europa og USA. Vernepleierstudenter kan reise ut i 6 semester. Utvekslingsoppholdet varierer fra 8 uker til 6 måneder avhengig av hvilket lærested man velger.

Emner:

• Samfunnsvitenskaplige og juridiske emner 42 studiepoeng
• Psykologiske og pedagogiske emner 24 studiepoeng
• Helsefaglige emner 45 studiepoeng
• Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 studiepoeng

Praksisstudier:
Praksis utgjør 54 studiepoeng (36 uker) av studiet og er fordelt på 5 praksisperioder.
Praksis må være bestått for å kunne fortsette studiene. I tillegg til praksis er det praksisrelaterte aktiviteter og ferdighetstrening på høgskolen. Vernepleierutdanningen benytter praksisplasser i hele Møre og Romsdal. Studenter må derfor påregne at praksis kan bli lagt utenfor Moldeområdet når vi ikke klarer å skaffe nok praksisplasser i nærområdet. Det er utarbeidet egne regler for delvis dekning av reise- og eventuelle ekstra boutgifter.

Studieplan:

Arbeids- og undervisningsform:
Praksisstudier, forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, prosjekter, problembasert læring (PBL), seminarer, caseundervisning, oppgaveskriving, praktisk ferdighetstrening osv.

Obligatoriske arbeidskrav:
Det er fastsatt arbeidskrav og krav til studiedeltaking som må oppfylles før studenter kan gå ut i praksis og få avsluttende vurdering. Oppgaver leveres innen gitte frister.

Vurderingsformer:
Studentene vurderes kontinuerlig gjennom vurdering av praksisstudiene, ulike arbeidskrav og oppgaver, tester, krav til studiedeltaking og mappevurdering. For oversikt over eksamener og tester, se Fagplan.

Vernepleierutdanningen bruker mappevurdering som lærings- og eksamensform. Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Studenten får mappearbeidskrav som må leveres til gitte frister i løpet av studieåret. Underveis i studieåret blir det gitt veiledning (ikke karakter) på mappekravene, og studenten kan jobbe videre med mappekravene fram til avsluttende vurdering. Mot slutten av hvert studieår blir noen av mappekravene valgt ut til avsluttende vurdering (studenten velger ut noen arbeider og utdanningen velger ut noen arbeider). I tillegg møter studenten til en muntlig eller skriftlig presentasjon/prøve, med utgangspunkt i mappekrav og pensum forøvrig. Det blir til slutt satt en samlekarakter på mappe og presentasjon/prøve, der presentasjonen fungerer justerende på mappevurderingen.

Skikkethetsvurdering:
Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler i 4-10 sjette ledd. Forskriften trer i kraft 1. august 2006 og vil gjelde studenter som begynner på vernepleierutdanningen fra og med 1. august 2006 og senere. Skikkethetsvurderingen skal bidra til å sikre at studentene kan møte de krav som stilles til yrkesutøvelse som helse- eller sosialpersonell. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrkesrollen.

Litteratur:
Revideres før hvert opptak. Utgjør ca. 12 000 sider for de 3 studieårene. Oversikt over litteratur finnes i utdanningens temaplaner.

Studieplan:

Se også fagplan for vernepleierutdanningen.